Why oh why?

Mitt "kjære" søskenbarn Øystein, spurte meg idag hva som egentlig er vitsen med å skrive blogg, og hvorfor jeg tror folk flest er interessert i å lese den. Det fikk meg jo til å tenke litt da, hvorfor skriver jeg blogg egentlig? Først og fremst så bør jeg jo nevne at jeg har skrevet enn blogg før, men at den var ment mest for meg selv da. Nå har jeg startet opp igjen fordi jeg ble inspirert av andre som blogget, og fordi jeg kjente at det kriblet i mine skrivenemme fingre. Jeg blogger mest for meg selv, hvis folk leser så er jo det et (kanondigert) pluss.

Hva blogger jeg om da? Å legge ut bilde av meg i en spesiell kjole og oversized cardigan (aka outfit) er vel ikke helt meg, jeg respekterer dem som gjør det, men jeg tror ikke jeg vil starte med det. For det første har jeg ikke annet enn joggeklær for tiden, men får lønn i morgen (tror dere har hørt det nå noen ganger? Kan vel ikke høres ofte nok), for det andre så er det nok av slike blogger på nettet, hvorfor hive seg på bølgen når man kan gå mot strømmen? Personlig så prøver jeg skape en blogg som er variert, og som kan by på mye. Jeg skriver om ting som interesserer meg, og som jeg liker. Slik håper jeg at det fortsetter, og om folk leser er deres valg. (Svar nok for deg Øystein??)

Nei dette ble alt for seriøst, apropos seriøst, jeg sitter å ser på TV2, på tv-pastoren eller noe, er dette TV2´s forsøk på å frelse folk gjennom TV-skjermen? Hyggelig at han vil hjelpe folk, men dette blir for amerikansk for meg, og for mye 7th heaven( som jeg btw liker veldig godt, tro det eller ei). Tilfeldig at programmet er satt opp på en søndag?


Velger å avslutte med et random bilde, kun fordi jeg kan.