Om det å være fornuftig

Alle som kjenner meg kan med hånden på hjertet si at jeg er ett stk fornuftig menneske. Vel, det er vel å overdrive noe. Jeg er den som hater å jobbe, men som elsker å få lønn. Jeg elsker impulskjøp, men hater det når jeg er blakk. Jeg har troen på at alt jeg kjøper er noe jeg virkelig trenger, og jeg aner fortsatt ikke hvor sist lønning ble av. Det er en sykdom, tror jeg, som jeg har arvet fra pappa. Jeg er nemlig flink å kjøpe alt som roper "kjøp meg", og jeg tror selvfølgelig på alle salgstriks av alle sorter. Men ærlig talt, noen må jo være den naive shoppingpersonen også, ikek alle kan være like fornuftige. Mens mine fornuftige kjære sparer seg opp en liten formue, lever jeg en helg i sus og dus (og som regel rus) og kunne ikke brydd meg mindre om hvor pengene tok veien.

MEN fra og med idag skal jeg prøve å bli et bedre menneske. Man må jo begå feil for å kunne lære av dem ikke sant? Jeg sier ikke at jeg skal kutte ut impulsshopping, jeg sier bare at jeg skal begynne fokusere litt på hvor pengene tar veien. Og muligens (trommevirvel) prøve å bruke pengene på noe FORNUFTIG. Der var det sagt. Jeg komme nok aldri til å kunne kalle meg et fornuftig menneske. Jeg går fremdeles uten stilongs når det er bitene kaldt ute. Det hender av og til at jeg ikke gidder pusse tennene mine når jeg legger meg. Jeg kan leve godt med hybelkaniner, og jeg kan bruke sokker to dager på rad. I`m so crazy!