Skjønnhetssøvn?

Jeg bare hater å våkne etter en skummel og nervepirrende drøm. Hjertet banker , og jeg må hive etter pusten. Det var det som skjedde da jeg våknet i morges. Drømmen lyder som følger :

Jeg, pappa, mamma og lillesøsteren min var på ei lita hytte langt oppi hutti-heita, "der ingen kunne tru at nokon kunne bu". Ytterdøren var spikret sammen med planker loddrett ned, og man kunne se solstråler skinne gjennom døra. Plutselig går det et spøkelse forbi, eller faktisk så var det et spøkelse som latet som det var et spøkelse. Det var et slags zombie-spøkelse! Jeg kan da takke Stian så mye for at han begynte å skremme meg med at han hadde sett en zombie ute i gata, før vi la oss. Uansett, disse zombie-spøkelsene måtte JEG skremme vekk, enda jeg holdt på å tisse i buksa. Til slutt måtte vi ringe mormor og morfar å få de til å kjøre å hente oss. ( Logisk at vi ikke hadde tatt med bilen selv?) Da tok plutselig drømmen en ny vending. Da vi var på vei ned til bilen (som vi måtte gå over mange fjell for å komme til) ble vi jaget av en bjørn. Alle kan vel tenke seg til hvor sinnsykt skummelt det er å bli jaget av en blodtørstig bjørn. Så vi måtte skyndte oss over et fjell som var dødsglatt, vi sto på en topp, og måtte renne på rumpa ned til et punkt hvor fjellet ble plant igjen og vi kunne se bilen. Problemet var bare at i bunnen av "bakken" på den ene siden ,var det hav og utallige spisse steiner, på den andre siden var det et stup. Hvis du ikke klarer se dette for deg er du selvfølgelig kjempeteit. (Derfor har jeg illustrert dramaet.) Drømmen endte med at jeg sklei nedover mot stupet..