Ta det nye året godt imot

Dagen i dag er dagen før nyttårsdagen. Egentlig så liker jeg ikke nyttårsfeiringer så utrolig godt. Alle vet at det blir mye fyll og tull, men ingen vet hvor, når eller hvordan. Nyttår er egentlig stress, spying og alt for mye ekkel alkohol. Men det er bare hvis du ser på det på den måten. Hvorfor skal vi egentlig vinkle alt så negativt? Uansett om du ikke har noe "mål" for kvelden, så skal du sannsynligvis tilbringe den med familie eller venner. Noen skal hylle året som er gått, og noen skal legge det bak seg. En ting er sikkert; et nytt år venter på alle sammen. Nye muligheter, eller blanke ark om du vil. Det nye året symboliserer en ny tid, og er det ikke flott at det også symboliserer at vi kan fokusere på året som kommer og ikke det som var? Er det ikke flott at man kan tilbringe denne kvelden med noen man er glad i, noen man kjenner, enten om det er på årets hotteste party, eller bare hjemme i stua til venninna di.

Godt nytt år alle sammen!

Bare sånn btw

Hei alle søte mennesker der ute i verden!

Jeg vil bare advare om at laderen til mac'en har streika og at jeg derfor kommer til å komme med litt sjeldnere innlegg enn vanlig til vi har kjøpt ny lader. Jeg kan bruke den stasjonære pc'en (Gud, jeg vet hva den heter også!), men det er litt mer komplisert, kjedeligere, pluss at jeg ikke har noen bilder innpå den fordi den er Stian sin. Men oppdatere det skal jeg altså, bare ikke med så mange bilder.

Mens vi venter

Nå sitter jeg og ser "Lystløgneren" på TVNorge. Veldig morsom film med Jim Carrey i hovedrollen. Som vanlig spiller han rollen som en litt sprø person, jeg ler endel! Men så til saken : Jeg sitter å ler for meg selv, da det kommer pause. Jaja, fem minutters reklamepause skal jeg vel overleve, men så feil kan man ta. Det var ikke bare reklamepause, det var nyhetene, sporten og været også. Jeg er svært klar over at dette er gammelt nytt, men det er like irriterende hver gang, og jeg tenker meg nøye om før jeg gidder å se en film som går på den kanalen. Det er irriterende nok med en reklamepause, om vi ikke skal bli tvunget til å se sporten óg...

Men men, nå har jeg i det minste litt tid til å blogge, og sjekke andres blogger. Og siden jeg regner med at bloggnorge ikke kan få nok av min myke morgenkåpe poster jeg ett bilde til. Enjoy!

Julekos

Søndager er latskap, for mye tv, godteri og morgenkåpe. Iallefall nå som jeg har fått en så myk og deilig morgenkåpe av svigers til jul. Kunne hatt den på døgnet rundt, noe jeg nesten har siden julaften. Når jeg var mindre trodde jeg julen var over når julaften var omme, men i år har jeg følt det annerledes. Julen er ikke kun den ene dagen, julen er alle dagene fram til 31 desember. Julen er god mat. Familie. Venner. Kaker med mye kalorier og lite næring. Det verste jeg vet er når jenter blogger om hvordan de i 3 år har tenkt å gå ned i vekt, at de spiste en kyllingvinge for mye og bla bla bla. Guess what, det er ikke interessant, skriv om noe annet! Veier du over 100 kg kan du få lov til å ha dårlig samvittighet, men er du normalvektig så skjerp deg! I julen skal du spise og kose deg, er det ikke lov å ha noen dager fri fra alt det tullet?

Et bilde fra i går. I morgenkåpe

My manolos

Siden jeg fortsatt har noen baskelusker i kroppen er jeg tvunget til å avlyse alle alkoholholdige aktiviteter som var førsteprioriteten min i dag. That kind of sucks. Ikke det at jeg på død og liv MÅ drikke, men alle, og da mener jeg alle og ikke "alle", skal ut i dag, spre litt kjærlighet og rett og slett bare feste livsshiten ut av seg selv. Jeg derimot sitter å se på en ganske idiotisk film som jeg ikke gidder bruke krefter på å finne ut hva heter. Derfor tenkte jeg at jeg kunne legge ut noen bilder av blant annet skoene som noen spurte om. Siden jeg er overlykkelig over å ha vertfall 1 leser, har jeg altså bestemt meg for å gjøre nettopp dette.

Tenk dere uttrykket mitt når jeg så denne esken

Her ser leggen min umenneskelig ut, men skoene er da fine

Her er vesken min også, ble et litt mer random bilde, skal prøve å få til et bedre bilde senere.

Kjæresten min er den beste nissen!

Da var det første juledag, jeg har spist middag hos mormoren til Stian, og nå sitter vi og slapper av. Jeg hadde en utrolig bra dag i går, julaften kunne ikke blitt bedre. Siden jeg var syk, var egentlig mitt høyeste ønske å klare å spise det deilige pinnekjøttet som mamma hadde tilberedt. Det klarte jeg faktisk, og jeg tror alle ble sjokkerte da jeg smalt til med litt riskrem også. Alle syntes synd på meg, jeg fikk sympati og jeg slapp unna ryddingen. Kan det bli bedre? Ja, det kan faktisk det. Alt ble jo såklart mye bedre når vi åpnet pakkene. Dem som sier at "pakkene er ikke det viktigste med julen" lyver. Eller ok da, det er kanskje ikke det viktigste, men det er noe av det viktigste. Det har instinktene våre fortalt oss fra vi var små bølleunger. Jeg fikk jakke som kan brukes til pent, og vanlig, skikkelig god krølltang fra frisørbutikk, noen klær, smoothieblender, eva solo karaffel, film, dkny morgenkåpe, og småting. Men nå har jeg jo ikke fortalt hva jeg fikk av Stian. Nei fordi jeg har spart det beste til sist! Jeg fikk et stoooort og deilig skjerf/sjal som jeg visste jeg kom til å få. Det blir deilig å bruke på kalde utedager. Den neste julegaven, var den første av gavene fra Stian som jeg åpnet. Det var en..trommevirvel... DKNY veske! Jeg trodde jeg skulle dø, hvordan er det mulig? Jeg tror vi må gifte oss! Men dette var altså ikke alt. Da jeg åpnet den siste pakken, som var en svææær gave, så jeg ingenting annet enn avispapir. Men omsider fant jeg fram til en litt mindre eske oppi der. En skoeske. Hva sto det på skoesken? Jo, MANOLO BLAHNIK! Først trodde jeg såklart dette måtte være en veldig stor, og stygg spøk fra hans side, men innvendig lå det et par søte, babyrosa manolo blahnik pumps. Jeg trodde jeg skulle dø....igjen!

Jeg har altså verdens beste kjæreste, det er jeg sikker på at alle har forstått nå. Ikke prøv dere med "men kjæresten min er så romantisk". Å gi bort et par manolo´s er det mest romantiske i verden tenk!

Håper alle andre har hatt en fortreffelig jul også! Beklager mye skryting, men det var jo strengt tatt nødvendig.

Da var dagen her

God jul til alle! Er redd dette også blir et nokså kortfattig og kjedelig innlegg ettersom jeg ennå er syk. Kan tro jeg ble hoppende glad da jeg sto opp og fant ut at jeg ennå hadde 38 i feber, og at magen var klar til å kaste ut alt innhold, og hodet mitt som har samlet opp alt gørr i verden i bihulene og gjør sånn at det såvidt er plass til hjernen. MEN jeg skal ikke klage (ok, det er vel for seint å si det) det fins jo mange som har det værre. Jeg har jo tross alt go´gutten min og familie og venner, et hjem å komme hjem til, god mat (jeg tror jeg må nøye meg med en tørr skive i dag), og glade folk. Førstnevnte (Stian) har passet så godt på meg, han må vel være verdens beste!

Ønsker alle en riktig god, og sykdomsfri jul!

Så typisk

Dette blir et lite og uinteressant innlegg ettersom jeg er syk. TYPISK at jeg skulle våkne 0600 og være syk med 38 og en halv i feber (noe som er mye for å være meg), ha litt spy-syke, og litt influensa. Hvordan er det mulig å få alt på en gang? Kjenner kvalmen brer seg bare jeg ser på pc-skjermen. Åsså har jeg vondt i hele ansiktet, sikkert bihulene.

Men jeg øsnker likevel alle en god jul!

All I want for christmas is oppvaskmaskin

I dag er det bittelille julaften. Jeg har snart spist opp alle lukene i kinderegg kalenderen, pepperkakehuset er laget (vi prøvde vertfall), vi har vasket, sett julefilmer, kjøpt presanger og sett jul i blåfjell. Juleepisoder ruller over tv-skjermen, og hadde jeg bare klart å stå opp 0800 og sett julemorgen hadde alt vært perfekt. Jeg tror jeg skal prøve på det i morgen. Én ting jeg savner med julen er forventningene. Det å stå opp før julemorgen begynner, gleden av å finne ut hva som er i julestrømpen, kjenne litt på pakker og ha sommerfugler i magen helt til klokken ble fem og gjestene begynte å komme. Vi står på kjøkkenet og blir overlykkelige av å se bilene som parkerer i innkjørselen, snart er alle samlet rundt samme bord, og spiser pinnekjøtt og er spente på kvelden.

Når vi feirer jul hos oss, føles det alltid ut som om vi må vente i mange timer før selve pakkeåpningen tar plass. Det gjør meg ikke noe særlig å vente nå når jeg er blitt såpass stor (okei, det var løgn), men da jeg var liten var det ekstremt vanskelig. Særlig fordi vi ikke hadde vaskemaskin og HELE oppvasken måtte tas for hånd! Det var (er) ren tortur som ikke kan settes ord på. Vi pleier å åpne presangene i syv tiden ca, når pleier dere å åpne presangene? Og er dere like utålmodige som meg?

Kjærlighet er faktisk dere

Jeg har vært på søndagsjobb i dag. Lille kiwibutikken vår hadde åpent fra 1400 til 2000, og jeg tror ikke så mange visste om dette da det alt i alt var ca 30 mennesker innom butikken på 6 timer. Det var 1400 lettjente penger, ettersom alt jeg gjorde var å fylle på litt varer her og der, og overbevise folk om at konfekteske er en bra gave (Wtf liksom?).

Uansett etter jobb møtte jeg endelig min kjære Marie som har vært i Frankrike, Aix De Provance (eller noe sånn). Det var akkurat som i gamle dager. Jeg, Marie og Thale. Vi satt og snakket og så selvfølgelig Love Actually. Nåværende favorittsitat : "..lots of sex and babies" Det var så herlig å være samlet oss tre igjen, jeg har virkelig savnet det!

Jeg husker de tidene da vi var for unge til å drikke lovlig. De tidene vi var så forelska at vi ikke kunne snakke om annet. De tidene vi ikke hadde så mange bekymringer, og ting å tenke på. Jeg savner å være turist i egen by, bo i telt i én uke og være fascinert av ender. Jeg savner å etterligne Vegard Hoel i monstertorsdag, og det å tro at man har større pupper enn hva man egentlig har.

Uansett her er et stjålet bilde (fra Thale), av oss tre:

Kjærlighet faktisk

Jeg og et par venninner har som juletradisjon å se Love Actually hver jul. Jeg tror jeg elsker den filmen, den er vertfall min yndlingsfilm deluxe. Favorittscenen er når Hugh Grant "danser" til Jump For My Love. Filmen er rett og slett genial! Til og med Stian liker den, eller han vil bare sånn halvveis innrømme det, men han lo mye i går når vi satt og så den. Ja, jeg greide ikke holde meg lenger. Beklager jenter, men en ting er sikker, jeg skal se den igjen fortest mulig (med dere). Ingenting skriker julestemning så mye som denne filmen, og jeg får lyst til å dra til England for å feire jul. Stå på skøyter ute, være prime minister, synge " I feel it in my fingers, I feel it in my toes. Christmas is all around me, and so the feeling grows" og dra til USA.

Dette er et søtt love actually moment

Et hjem for deg, et hjem for meg

Som jeg fortalte i sist innlegg skulle det lages pepperkakehus i dag. Eller pyntes og settes sammen pepperkakehus rettere sagt. Er jeg (eller Stian og) den eneste i hele verden som IKKE klarer å sette sammen et pepperkakehus? Etter å ha sett det ene huset finere enn det andre på diverse blogger, tenkte jeg jo som så at dette skulle bli svært lett. Jeg burde jo ant at det var fare på ferde da jeg ikke greide å lage skikkelig melis engang. Jeg er fast bestemt på at det var lurt å pynte huset med 2 kg nonstop, og seigmenn, før vi satte huset sammen. Om det ikke er det vakreste huset i Norge, så er det definitivt det mest kaloriserte (nytt ord?). Etter å ha innsett at den tynne melisen ikke ville holde sidene sammen pga den brutale overvekten, brakk vi huset i deler og la det i kakeboksen. Ingen kan si at vi ikke prøvde vertfall.

Ingen bilder finnes av forsøket, da jeg var totalt dekket i melis. Men jeg legger ved et bilde fra en mer suksessfull bakedag. Hjelper jo litt på humøret at jeg i det minste er flink til å kjevle deig (nei det gjorde visst lillesøster), og lage selve deigen (nei vent det var jo mormor).

Oh curly days

Jeg våknet opp i dag og det jeg våknet opp til var en fantastisk dag. Det er fint vær, det er ryddig (julevask sist tirsdag) og vi skal lage pepperkakehus seinere i dag. Kan det bli noe bedre? Martha Stewart show er på tv, og siden det er like interessant som politikk blogger jeg heller. Jeg forstår nå hvorfor hun måtte sitte i fengsel...

Anyways, jeg har noen krøller å vise dere, ettersom jeg har krøller i håret mitt. Opprinnelig hadde jeg rettet håret i går da vi skulle ut på indisk restaurant, men siden det var regnevær ute, og veldig fuktig, krøllet håret mitt seg. Jeg hater når det skjer, spesielt siden jeg har brukt nærmere én time på å rette det. Okei nå hørres jeg ut som en fjorten år gammel barbie, men de som har krøller know my pain.

Mmm det lukter godt!

Fant foressten ut at dette er det nærmeste jeg kommer å sjegle.

Den manipulerende seidelmannen

Jeg ble litt inspirert av innlegget til Linnéa, som skrev om grådige personer som "handlet" i butikken hun jobber i. Vel, jeg jobber også i butikk, og kan bekrefte dette på flekken. Jeg sier ikke at alle er sånn, men noen.

Først og fremst må jeg vel nevne at de som handler hos oss for det meste er gamle mennesker, fordi de bor i høyblokkene som er i nærheten. De har det ikke travelt, som de fleste voksne har, og hvis de må vente litt sier de som oftest " Jeg har nok av tid" (Noen kan jo mene dette ironisk også da, jeg må kanskje lære meg forskjellen?) Jeg vet alt om hoftene til Gjertrud, og at oldebarna til Berta liker Urge, mens hun i hennes ungdom bare likte Solo. Men med gamle folk så er det enten eller. Enten er de blide og hyggelige, eller så er de sure og gretne. Det finnes en mellomting på én spesiell person. Nemlig "seidel-mannen" (seidel billigøl). Han har tatt butikkregelen "kunden har alltid rett" litt for mye innover seg. Jeg mener, har han også rett til å ta butikkansatte på rumpa, og si at de sikkert er bra i senga? Hallo, han er mellom 60-70 år! Har han ikke glemt hva sex er? Skal ikke han være opptatt med å vaske bilen, klage over dagens ungdom og se på Glamour? Når en snakker med ham er han høflig, men ja jeg vet ikke jeg, han er vel en slags manipulerende seidelmann som er gått lei av kona si. Ja for han har kone altså. Han nekter å betale for pose, han spør heller pent "Kan du være så snill å spandere en pose på meg?" Da sier jeg (som den flinke kiwianer jeg er) : "Ja, men da må du betale 50 øre" Da holder han en lang tale om at han fikk gratis pose på Helgø. Det er da jeg stikker for å "hente røyk" til røykeskapet. Senere kom han tilbake med en brukt (!) nesespray. Selve nesespraytuten er avtagbar fordi du skal kunne rense den, men han mente den var ødelagt, stakkars mann. Nesesprayen var blodig og ekkel, og likevel krevde han at jeg skulle ta en nærmere kikk, slik at jeg skulle se hva som var galt. Det var selvfølgelig ingenting galt med den.

Fordi jeg ser sånn ut når seidelmannen kommer.

(Ikke tenk koffert)

I´m back

Lenge siden sist blogg, fant jeg ut. Unnskyldningen min er at jeg har kommet hjem i 22.00 tiden nesten hver dag (untatt tirsdag) og har lagt meg 23.00. Jeg har vært skikkelig trøtt og sliten, og hatt lite inspirasjon til å skrive. But now I´m back! Og har alle intensjoner om å vise dere pepperkakebakingen som var hos mormor for snart to uker siden. Det er en søt tradisjon vi har. Jentene i familien samles for å bake julen inn. Vi lager kakemenn og pepperkaker, og pynter hver eneste pepperkake (!!!).

Den bollen der var skikkelig svær

Lillesøstren min

Yuck

Jeg er veldig redd for reker og fisk. Altså jeg elsker å spise reke, men se hvordan de ser ut FØR man spiser dem. Svarte, djevelske øyne, lange værhår (?) og formet i fosterstilling. De er skikkelig ekle, og jeg kvir meg for å ta på dem. Jeg greier faktisk å "skrelle" en reke, men jeg leter lenge etter en reke som ser normal ut, som ikke mangler et øye, eller som er misfarget. En annen ting jeg er redd for, eller egentlig som jeg bare syns er skikkelig ekkelt, er dusj/badekar. Ikke i mitt hus, ikke hos dem jeg kjenner (foreløpig), men på hotell og lignende plasser. Jeg kan ikke forklare det, jeg syns bare det er skikkelig ekkelt å dusje der. Jeg vet ikke om det er fordi jeg i underbevissheten vet at jeg bruker samme bad som mange før meg, eller om det er noe annet. Ekkelt er det!

Sza sza sza

Det er duket for julebord i kveld, med de søte, små arbeiderne på kiwi. Det kan ikke bli annet enn suksess. Dette året skal jeg ikke :

• Drikke opp hele smirnof ice´en for så å finne ut at slemme kollegaer hadde fylt den opp med sprit
• Holde styrte leken med kollega ( Vi er da ikke 14?)
  
• Bli mobbeofferet for resten av året.

Et lite glimt fra fjorårets julebord.

Det er jo ikke helt lov med tanke på at vi alle er over 18 og er vokst fra fjortistendensene. Men visse tendenser følger en gjennom livet.

Syns synd på meg innlegg

Føler at jeg i det siste har falt under kategorien lat og kjedelig blogger. Men det får så være, kanskje jeg er litt lat og kjedelig akkurat nå. Men dagen i dag har vært det stikk motsatte. Jeg skulle legge meg "tidlig" fordi at jeg skulle opp ved morgengry. Jeg la meg halv tolv, og greide ikke sove. Jeg lå våken til 0300, og våknet 0500 av at jeg ikke kunne stoppe å nyse. Jeg måtte opp en del ganger for å unngå å bade i snott og gørr. Jeg innser at dette ble et veldig selvmedlidene innlegg, men jeg syns litt synd på meg selv da, gjør ikke du? Jeg lå våken med papir stappet langt opp i begge nesebor, og ventet på at klokken skulle bli 0700, da det var på tide å stå opp og gjøre seg klar til jobb. Deretter jobb i 8 timer, vente i 20 min (okei kanskje 15, eller 10 da) i bitende kulde, for så å komme hjem, men ikke klare å sove fordi jeg blir kvalm og det føles ut som dagen derpå. Ille med andre ord.

Jeg vet ikke hvordan det er med alle andre, men jeg har skikkelig kort lunte når jeg er trøtt, og dette fikk jo stakkars kjæresten min gjennomgå. Men sånn er det bare, noen ganger er jeg rett og slett litt bitch, og vil ha ting på min måte. Det må vel være lov? (Men unnskyld for at jeg er slik, du vet jeg er glad i deg).

"Sattan så sykt kaldt det e"

Alle har vel hørt ordtaket "Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær". Har nå på følelsen at jeg skrev dette en smule feil, men dere skjønner vel hva jeg mener regner jeg med. Vel, jeg må si meg litt uenig i dette uttrykket. Altså, det er jo rett at hvis det er kaldt ute så kan man kle seg i bobledress fra felleskjøpet og pakke hendene inn i 2 par vanter, samt finne frem sheroggsene man hadde på barneskolen. Da fryser man helt sikkert ikke. Problemstillingen er jo da om det er særlig ansvarlig og praktisk å gå slik i byen, eller på skolen for den slags skyld da du sannsynligvis kommer til å dø av hete etter hvert. Og hva om du har en varm jakke, men fryser på beina? Hva om du ikke har råd til dyre klær fordi du er fattigstudent, og foreldrene dine bor i Etiopia uten telefonforbindelse, pluss at du ikke eier sosiale antenner og dermed ikke kan låne penger av venner. Kan man da klage over været? Jeg klager uansett over været, spesielt når det er kaldt. Det må da være lov.

En taxi hendelse

I disse julebord tider syns jeg det er på sin plass å advare alle (spesielt jenter) om å være forsiktige når dere tar taxi hjem. Selv hadde jeg den tro og oppfatning om at taxi var en trygg og sikker måte å komme seg hjem med, men to hendelser fikk meg til å skifte mening. Den første hendelsen:

Sto i taxikøen og kasta meg inn i første og beste taxi. Jeg pleier alltid å sette meg foran med sjåføren, fordi jeg syns som regel (med et par innabords) at det er hyggelig å slå av en prat og få vite hvor mange barn de har, og hvor mange som er gift. Sjåføren var av utenlands opprinnelse, noe jeg vet fordi han snakket gebrokkens og var mørk i huden. (Vil bare påpeke at jeg ikke dømmer noen etter utseende, eller etnisk bakgrunn) Han var hyggelig å prate med, og spurte hvor jeg skulle. Som den naturligste ting i verden forklarte jeg at jeg skulle til kjæresten min, og forklarte veien dit. Da vi kom fram spurte han om å få en klem. Vel, i mitt lille berusede hode virket dette litt søtt, så jeg ga han en liten klem. Plutselig så kysset han meg, og spurte om telefonnummeret. Jeg styrtet ut. Okei, dette var da litt uskyldig og ikke så farlig? Vel, han må jo ha merket at jeg var beruset, og prøvde å benytte seg av det. Men den andre hendelsen et par uker etterpå var MYE verre:

I køen som vanlig. Hopper inn i taxi, sitter foran. Vi var nesten fremme hos kjæresten min sitt hus da han begynner å styrke meg oppover låret. Jeg får panikk og sier at han skal slutte. Da begynner han enda mer intenst og tar på my private parts. Jeg dytter hånda hans vekk utallige ganger. Nå begynner jeg å grine ettersom han groteskt tar på hele meg. Jeg ber han stoppe, utroligt nok gjør han det og jeg hiver meg ut av bilen. Heldigvis er jeg ikke langt fra huset, og jeg løper alt jeg har. Mens jeg løper følger taxien langsomt etter meg. Jeg rister ham likevel av, og kommer hjem "like hel", men ganske så livredd.

Moral: Sett deg alltid bak i taxien hvis du er alene, da kan du vertfall lettere unngå slike episoder.

Jeg begynner å lure på om taxisentraler ansetter alt som er av folk som har lappen. I det siste har jeg lest om folk som har blitt voldtatt i taxi, og av taxisjåfører og jeg er så glad for at det ikke var meg. Jeg prøver å la være å ta taxi alene hjem, men hva gjør du når du skal hjem en torsdags kveld, og bussene har sluttet å gå? Hva om ingen bor der du bor, og du derfor er nødt å ta taxi alene. Det må stilles strengere krav til sjåførene, taxi skal jo være en sikrere måte å komme seg hjem på!

Se dette!

Da jeg så dette rørende innlegget på Vg TV måtte jeg bare legge det ut her. Det var i USA hendelsen skjedde, en hund springer ut på motoveien for å redde en annen hund som var blitt påkjørt. Veldig rørende, og jeg anbefaler alle å ta en titt her .

Dogs rock!

Blondes have more fun, but brunettes remember the fun part next day

Noen som fikk med seg om Blåmor fikk blågutten i går? Jeg fikk ikke med meg den episoden, og hvis blågutten kom til verden kan jeg like godt legge meg. Har hatt forventning i blikket, og sommerfugler i magen nå i ni dager, så best han venter til i kveld.

Anyways, tenkte jeg skulle skrive litt om hårfarge, selv har jeg hatt den del. MIn opprinnelige farge er mørkebrun, men jeg har hatt rødt/lilla (det var ganske populært på ungdomsskolen ok?!), lyse striper og gult. Hva kler jeg best av lyst og mørkt egentlig?

Dette er ca et halvt år siden. (Ser litt ut som transvesitt, men det var det eneste bilde som var litt likt det nedenfor)

Dette er ca i dag.

It´s beginning to look a lot like christmas

Jeg innså litt tidligere i dag at mitt planlagte bakekakemenn innlegg må utsettes til søndag fordi jeg glemte kameraet i søskenbarnet mitt sin bil. På den tiden har vel halve bloggnorge lagt ut bilder av julebaksten, og jeg er bare en copycat. Men det kan jeg vel strengt tatt leve med.

Har gått til innkjøp av en tights og et par topper for dem som syns det er interessant, det syns hvertfall jeg, klesskapet mitt óg ettersom jeg faktisk ikke har så mange plagg som jeg liker lengre. Det er ikke det at de er "ut", for jeg er ikke sikker på om jeg vet alt som er "in", men jeg føler meg bare ikke komfortabel i dem lengre. Og i mine øyne er det viktigere å føle seg bra i det man går med, enn å ha på seg en bukse til 19269163 tusen kroner som ikke sitter som den skal.

Men nok om moralske saker, er det noen andre som aldri vet hva de skal ønske seg til jul? Jeg har prøvd å vrenge hjernen min for å presse ut noen idéer, men jeg aner ikke hva jeg skal ønske meg, hvertfall ikke av foreldrene mine. Stian er allerede ferdig med innkjøpene hevder han, og det skal visstnok bli den beste gaven ever. De ordene er som musikk i mine ører, og kakao på en kald kveld. Av erfaring har jeg erfart at det er lurt å ønske seg enkle, og praktiske ting av foreldre. Husk at de er fra en annen tidsalder, og ikke nødvendigvis vet hva "klær" og "sminke" vil si. Min pappa har i utallige år prøvet og feilet (egentlig bare feilet) med å kjøpe klær til meg. En gang fikk jeg en særdeles fin jakke (pappa sitt synspunkt), den var kjøpt på herrebutikk og var i størrelse MANN. Jeg var ti år. Han har kjøpt bukse i størrelse 7 år, da jeg var 13. Ingen erfaring med øyemål for å si det slik. En annen gang for ikke lenge siden da han skulle på reise med jobben, ba jeg han kjøpe en stor og romslig veske for voksne piker som meg selv. Han var i ekstase da han overrakte meg en liten, blå veske hvor det sto 13 med marineblå skrift. Han prøver så godt han kan, og det er vel tanken som teller? Litt søt er han da.

Nå er det dags for kjeks og The L Word. Smell ya later.

Vet du dette er du klok

Hadde utrolig store planer om å vise bilder fra min families store pepperkakebakedag, men jeg glemte kameraet hos mormor, så det får vente til i morgen. Jeg må bare fortelle at vi pyntet hver pepperkake for hånd, og vi lagte ganske så mange. Nå kan dere vel ikke vente med å se de bildene eller hva? Ja, helt sikkert.

Visste du foressten at et jordbær er en nøtt? Eller, den blir klassifisert som en nøtt. Ganske misvisende at den har bær i navnet sitt. Oki, det va en random tanke bare, her kommer én til; hva står egentlig OK for? Det skrives jo med store bokstaver, og i noen tilfeller med puntum mellom bokstavene, så det må jo være en forkortelse for noe? Ett til; hva kom først av høna og egget? (Tulla) .

Mens vi venter

Venter på at det skal gå 54 minutter. Watchtcsitcoms har en idiotisk regel som låter som følger : " Du har nå sett i 74 minutter. Vent i 54 minutter før du ser videre" Ok, det står på engelsk da, men siden jeg ikke er klarsynt kan jeg derfor ikke vite om alle dere har fullført skolegang, så jeg tok meg den frihet å oversette (sånn ca). Ikke nok med at jeg ser Greys for å rømme fra det faktum at jeg ikke har noe annet å gjøre en lørdagskveld, men en NETTSIDE må minne meg på det. Deja Vu til de tider da mamma nektet meg å se mer tv fordi jeg kunne få firkantede øyne. Bra vi har nettet som kan sitte barnevakt for den late glasurgenerasjonen, og hvorfor ikke tilføye " på de 54 minuttene kan du foreksempel gå en tur, eller ta ti tusen spretthopp"?

Nå er det bare 50 minutter igjen.

Selv velger jeg alternativt tidsfordriv. Sjekk ut hvor dreven jeg er med den randome redigeringstingen på dataen. (Pil som peker nedover)

Matprat

Lørdagen i dag har vært en ubeskrivelig slapp dag. Det hele begynte med at jeg og Ingeborg våknet tidlig etter sleepover hos Ingvild. Tre jenter i én seng. Til tross for at jeg har veldig vanskelig for å sovne, så sov jeg ganske godt. Og i og med at jeg hadde diverse alkoholenheter i mitt blod sovnet jeg så og si på flekken. Den lille flekken jeg ble tildelt å sove på, neida. Joda. Da jeg kom hjem fant jeg en kinder-kalender i sofaen. Søte Stian hadde kjøpt den til meg! Jeg har nemlig hatt lyst på den, men aldri somlet meg til å kjøpe den (eller punge ut 200 kr rettere sagt). Planene for resten av dagen var egentlig å dra til sentrum for å få med oss avslutningen på kulturåret 2008. Men fordi det var minusgrader, og jeg ikke var helt i form kjøpte vi thai-takeaway i stedenfor og så på Twin Peaks. Kjenner i hele kroppen at vi kanskje kommer til å angre på at vi ikke gikk, men så slipper vi unna bronkitt og lungebetennelse og muligens urinveisinfeksjon.

Apropos det med soving; jeg trenger minst én time på å sovne. Når vi har sleepover er jeg alltid den siste så sovner (jeg vet dette fordi folk puster tyngre/snorker når de sover). Jeg er så misunnelig på dem som sovner før de legger hodet på puta. Kan de som gjør det dele "hemmeligheten" sin med meg værsåkjempesnill!

Nei, uinspirerende lørdagsinnlegg. Beklager. Nå skal Stian se fotballkamp, død over dem som syns at det å

sende fotball på en lørdag var en strålende idé..

Sinnsykt freaky bilde, og ja det er meg.

God kveld

Oi, tiden løper fra meg i dag visst. Har vært på jobb fram til nå (klokka er ti over halv 5) og skal ut om 1 time og 25 minutter. Jeg har da særdeles dårlig tid fordi jeg på denne lille tiden skal rekke å spise, dusje, finne ut hva jeg skal ha på meg (noe som for øvrig ikke er lett fordi jeg ikke liker noen av klærne mine for tiden) gå ned i butikken å kjøpe noe godt og alkoholholdig. Så I better run! Håper at folk har en fin helg, og btw: Ikke prøv å klatre over gjerder på utesteder. Det ender bare med at alle stirrer og at man ikke får komme inn.

So long!

Bye bye

Eksamen er over. Når jeg valgfritt gikk hjem fra eksamenslokalene fikk jeg underlig nok en frihetsfølelse som minner meg om den samme følelsen man har siste skoledag før sommeren. Og når jeg sier "underlig nok" så er dette fordi eksamen gikk forferdelig dårlig. I 9 timer satt jeg å skrablet ned i formelboken min i går, men jeg fikk ikke bruk for så mye av det. Dette bekrefter bare teorien min om at hjernen min ikke takler for mye tall på en gang, og at enten er man flink til å skrive osv, eller så er man flink i matte, fysikk og kjemi osv.

Sånn nok snakk om eksamen, den er over, jeg er fri som fuglen, jeg skal feire i morgen! (Drukne mine sorger heter det vel..) Nå er det full fokus på jul og koseligheter! Jeg skal kose meg, kanskje lage kakao, helt sikkert lage te og se Twin Peaks.

NO MORE:

KUN LEKING:

Za za za

Mormor sier jeg har vært flink i dag. Jeg bestemte med nemlig for å traske ned til henne for å okkupere hele kjøkkenet med diverse mattebøker og kalkulatorer. Det var nok et meget godt valg fra min side, å øve hos mormor er fantastisk gøy. Hun lager mat til meg, finner frem julekaker, spør om jeg vil ha brus, og skryter meg opp i skyene. Jeg har fått den boosten jeg trenger før eksamen i morgen med andre ord. Jeg er sånn deilig trøtt nå etter 8 timer med matte i strekk. Believe it or not, men alle de timene har gått med til å skrive formler og oppgaver inn i formelboka.

Men nok eksamenssnakk, skal ikke kjede dere! (Dere får høre nok om det i morgen trust me.) Jeg lurer nemlig på en ting. Er jeg det eneste mennesket i verden som er så ustrukturert som jeg er? Jeg gjør alt i siste liten, jeg har ikke begynt å tenke på julegaver enda, eller jo har tenkt, men jeg liker ofte å la det være med tanken. Jeg kan ikke spare penger, ikke det at jeg er en sånn " ammagaasj jeg bare måå ha nye klær hele tiden, hva er galt med meg?" type jente, men den ene dagen er kontoen full, og den neste er den tom. Hva eg faktisk har brukt pengene på forblir et evig spørsmål. Jeg tør nesten ikke tenke på det ettersom jeg en gang i fylla kjøpte med meg snop for 400 kr på seven eleven. ( Det sto på nettbanken min). Da jeg våknet dagen etterpå var det ingen tegn til noe som helst snop. (Vet foressten ikke om "snop" er et utbredt ord i Norge, men det er altså godteri)


Anyways, tenkte jeg skulle more dere med noen bilder fra dagen:

(Ignorer føttene)

En vanskelig oppgave...

Litt av formelboka mi
Hjemmelaget julegave til mormor og morfar fra moi x antall år siden. (Sorry for at jeg automatisk tenker x´er og y´er..)

Hurra for meg?

Etter i morgen er fri som fuglen, kind of. Det er nemlig dagen jeg skal ha eksamen. Som alle kan tenke seg til, gruer jeg meg noe helt vanvittig, men mamma sier at bare jeg gjør mitt beste så er det godt nok. Mamma har rett. Jeg gleder meg bare til det er over, og spesielt til å feire at det er over. Feiring er en ting man ikke kan få nok av etter min mening. Feiring er jo en hyllest til noe, og vær sikker på at jeg skal hylle som bare det i helgen. Ting som har skjedd når jeg har feiret noe (innebærer alkohol for dere som altså ikke skjønte det) :

• Klatre over gjerder med kjole.
  
• Bli sur fordi jeg vet (les: tror) at andre ler på min bekostning
• Begynne å grine fordi jeg er alt for full
• Finne interessante ting i veska, som badeball, blåse den opp i buss, og hive den rundt

Feiring ER gøy! Syns alle burde finne noe å feire minst én gang i uka, enten med eller uten alkohol. Feir deg selv! Feir kjæresten din! Feir familie, venner! Feir, feir, feir!

Jeg feirer en dag uten matte

So glossy

Har du noen gang tenkt over hvilken plass lipglossen har i livene våre? Jeg snakker ikke kun om den ultra-glossy glossen med glitter i, men og den pleiende typen. Mange jenter kan vel kjenne seg igjen i det. Jeg har en i veska, en i (nesten) hver jakke, og en del liggende rundt omkring. Jeg føler meg som en narkoman. Jeg er misbruker av glossen til tider, og ikke fordi jeg vil se ut som Linni Meister. Jeg bruker den nemlig oftest når jeg er helt mutters alene. Sexytime all by myself. (Ikke tenk koffert nå.) Nå høres jeg sikkert ut som en 14-åring som har funnet ut at rosa lipgloss får henne til å se ut som barbie. Men det er ikke til å legge under en stol at vi jenter er misbrukere av glossen, uansett om en er sminkedukke eller feminist. (Ja, jeg snakker stereotyper, nei jeg dømmer ikke)

Er man kreativ, så er man kreativ.

En manns tragedie, er en annen manns lykke

Satt nettopp og så på en reprise av Oprah på tv3, og temaet var om Americas Funniest Home Videos (AFV). Jeg vet ikke om det er flaut eller ikke å innrømme dette, men jeg elsker det programmet, AFV altså (Oprah også da såklart). Går det ikke på tv, så finner jeg de fleste videoene på youtube. Jeg kan sitte slik, å le meg skakk i timevis. Jeg vet jo at jeg ler av andre, og ikke med dem. Det er det som er så genialt. Folk som dummer seg ut/slår seg ER morsomt uansett hvor umoralskt det er å le av det. Det er vel noe alle må innrømme for seg selv. Ser du noen som tryner et stykke fra deg, så er det veldig stor sannsynlighet for at du også finner det komiske i det, og da kan man ikke rømme fra latterkulen som kommer. Jeg husker da jeg var mindre, så ble jeg dritsur hvis jeg fikk vondt (gjelder forsåvidt littegrann ennå). Jeg ble ikke lei meg, og brydde meg egentlig ikke om det var vondt, jeg ble bare skikkelig sur.

Men nå rumler magen min så fælt at jeg ser meg nødt til å springe til kjøkkenet å lage meg noe virkelig godt til frokost.

Vi blogges!

Juleinnlegg nr.6382929

Jeg elsker julesangen som er på Ica reklamen "Er det jul i ditt hjerte...". Jeg aner ikke om dette faktisk er en kjent sang, men fin er den. Får litt sånn hjertet i halsen, og lyst til å kjøpe en geit til folk på flukt, som kjærestejulegave. Jeg har ennå ikke skrapt første luken på flax-kalenderen min, tro det eller ei, men jeg gidder ikke akkurat nå.

Uinspirerende innlegg, beklager så veldig mye. Vi (jeg og Stian) skal se Twin Peaks nå. Begynt å se den for andre gang. Serien er fantastisk digg! Den er vel egentlig nokså spesiell i begynnelsen, eller den er vel strengt tatt spesiell gjennom hele serien. Men det er det som gjør den unik. Anbefales uansett om du er gossip girl fan, eller om du helst liker dramaserier som sopranos. Denne serien er virkelig for alle.

* Et fint bilde*

The julekalender

Første desember i dag (!), og jeg har ikke noen julekalender. I og med at jeg ikke bor hjemme lenger, får jeg ikke pakkekalender av mamma, det blir rart fordi jeg har hatt det i 19 år. Fikk flax-skrapekalender av mormor da, så litt kalender blir det nok. Lovet meg selv at jeg skulle kjøpe kinderegg-kalenderen, men den koster umenneskelige 200 kr. Kanskje tillater jeg meg å kjøpe en når jeg får lønn (10 des), da kan jeg jo spise opp 10 dager på kalenderen, en seier i seg selv!

Men nå skal jeg hjem til mamma, snakkes i kveld!